Det uforklarlige

I det blå rommet på Hotel Union Øye overnatter bare gjester med nerver av stål.

Her ved Norangsfjorden sies det nemlig at vakre Linda spøker - tjenestejenta som i 1890-årene kastet seg i fjorden etter en ulykkelig kjærlighetshistorie med en av Keiser Wilhelms offiserer. Offiseren, som het Philip von Moltke, var nemlig ulykkelig gift i et arrangert ekteskap hjemme i Tyskland, og han ble nektet skilsmisse. Det gikk så hardt innpå ham at han til slutt kastet seg på havet og druknet. Rett etter at Linda mottok dødsbudskapet i et brev som også inneholdt forlovelsesringen, druknet hun. Iført brudekjole og med blomsterkrans i håret ble hun funnet død i elven på Øye. Det sies at hun hadde mistet en brosje fra Philip i elven, og at hun gikk langs elvebredden og lette etter den.

I dag hevder Union Øye-gjestene at de både kan se og høre Linda gå hvileløst omkring i "Det blå rommet" på natten. Dører åpnes og lukkes på uforklarlig vis, bilder flyttes på veggen. At også Sir Arthur Conan Doyle, mannen som skapte romanfiguren Sherlock Holmes, bodde her i 1891, gjør ikke hotellbesøket mindre spenningsfylt.

På landets kanskje aller mest kjente «spøkelseshotell» bør du tenke deg godt om før du sjekker inn på rom 17.

Mange gjester har følt ubehag i rommet. Andre har hørt barnegråt og sett en grå kvinneskikkelse i korridorene. Det er «The English Lady» som spøker, sies det. Ifølge historien kom engelske Miss Greenfield alene til Dalen Hotel øverst i Telemarksvassdraget på slutten av 1800-tallet. Ingen visste at hun var gravid. Hun overnattet på rom 17, og da hotellet skulle stenges for sesongen fant betjeningen rommet barrikadert. Personalet brøt seg inn og fant et dødt spedbarn i sengen. Ladyen ble senere arrestert på Englandsbåten, men tok livet sitt før rettssaken startet.

I hotellrestauranten står bordet til Miss Greenfield alltid ferdig dekket. Og hver kveld tennes et lys for henne. Det sies at flammen sjelden står rett opp..

På veggen henger maleriet av hotellvertinnen «Mor Utne». Men ER hun virkelig død?

Fortsatt merker gjestene og de hotellansatte på Utne Hotel at hun er til stede, at hun overvåker alt og passer på. «Mor Utne» var vertinne for et av Norges aller eldste hoteller i over 70 år. Fremdeles har hun sin faste stol i peisestuen. Hotellgjestene lar den stort sett stå tom - selv når hotellet er fullt. Også da hotellet skulle renoveres lot arbeiderne stolen stå i ro - bevisst eller ubevisst.

På Utne sies det at lamper tennes og slukkes på uforklarlig vis. Dører glir opp og igjen, og gjestene fornemmer skikkelser. «Mor Utne»?

På Fleischer's bor spøkelset på rom 407.

Gjennom generasjoner er det blitt fortalt at hotellets aller første vertinne, Magdalene Fleischer, går igjen på akkurat dette rommet. Gjester har fortalt om en kvinneskikkelse kledd i svarte klær, om kalde gufs og lysekroner som blinker uten noen spesiell grunn.   Magdalene er et vennligsinnet spøkelse: Omsorgen for hotellgjestenes ve og vel skal være årsaken til at hun nekter å forlate familiehotellet på Voss. En av gjestene hevder å ha våknet da en kvinneskikkelse klappet henne vennlig på kinnet.

Gjenferdet tenner blafrende lys hvis hun mener hotellbetjeningen ikke står hardt nok på for gjestene, forteller en hotellansatt.

Alle herregårder og gamle hus med respekt for seg selv har et spøkelse, sies det. Slik er det også på Bårdshaug Herregård.

Herregården fra 1860 var hjemmet til gründeren Christian Thams - arkitekt, minister, godseier og konsul - før det ble hotell. Flere gjester har rapportert om at de har sett to damer gå igjen på herregården på Orkanger i Sør-Trøndelag. Det har blant annet blitt fortalt at barn har snakket med en dame i rød kjole i kjelleren. Hvem disse er vites ikke, men de ansatte tror de er der for å passe på stedet.

Visste du at Åndenes Makt også har tatt turen innom Bårdshaug? Episoden kan du se her.

Fredriksten festning og Fredriksten Hotell i Halden er et populært utfartssted om sommeren. Både små og store synes det er spennende å høre historien om den hvite dame, som angivelig går igjen på festningen.

I lyse sommernetter er det også noen som hevder å ha sett den mystiske damen.

"Hun viser seg helst i de lyse vår- og sommernetter. Da kan man se henne sveve rundt kommandantboligen i sid hvit eller grå kjole. Hun berører ikke jorden, og man ser heller ikke føttene hennes. Hun er blek og holder armene rolig langs siden, mens hun stille sklir mot nærmeste skogsholt. Da snur hun seg og vinker, før hun forsvinner."

Slik beskriver historiker Frank Kiel Jacobsen den hvite damen i boken ”Fredriksten - Festning med ærerik historie”.

Damen holder seg helst omkring kommandantboligen, men flakker tydeligvis over hele festningen. Noen har møtt henne i den lange, bratte trappen opp til Klokketårnet og ved slavehullene, der fangene raslet i sine lenker og muggen rådamp ség opp gjennom stupmørke glugger.