Jeg har blitt invitert til omvisning i dette historiske og ærverdige huset fra 1839, og allerede ved inngangen lar jeg meg forføre. Opp denne staselige dobbeltrappen har folk kommet og gått i snart 180 år - for å feire jubileum, feste eller delta i ulike markeringer.
Og jeg tar meg god tid, for allerede i trappene er kunsten verdt å beundre. Mon tro om ikke Edvard Grieg, Bjørnstjerne Bjørnson og Kong Haakon også stoppet litt opp her da de besøkte stedet?
– Skal store dager feires er det mange firmaer som setter pris på å kunne være helt for seg selv, og det kan de være her hos oss, sier assisterende direktør, Espen G. Dahl, som jeg møter i foajéen utenfor Store Sal.
– Kjøkkenet vårt er vi er veldig stolte av, og har fått mye skryt for. Vi serverer tradisjonell norsk mat med en spenstig vri, sier han idét et fat med kanapéer passerer oss.
Servitørene skjenker i glassene, og forteller at det er plass til over 500 mennesker rundt dekkede bord i den stilfulle og gulldekorerte salen i sen-empire-stil.
Den blir også flittig brukt som både konsertlokale og konferansesal.
Fra galleriet beundrer jeg taket og de enorme lysekronenene som gir varm atmosfære i det vakre rommet.
For litt mindre selskaper er det de 7 salongene i første etasje som gjelder.
Like mye historisk sus råder her, med høyt under taket og stuer på rad. Men rommene er mindre, og det føles mer intimt.
Grønne planter og original kunst på veggene gir et personlig preg.
– Her i Strangersalen kan vi ta imot over 100 personer til middag eller i konferanse, forteller direktøren, og røper hemmeligheten om at det finnes to spøkelser i huset.
– Men de er gudskjelov snille, sier han og titter opp på kongeportettene på veggen og sjekker at prismekronene henger rolig fra taket.
På vei ut legger jeg merket til at også utenfor toalettene og i garderoben er den historiske stemningen tilstede, med original kunst på veggene, og blir imponert. Takk for meg!
Tekst og foto: Cecilie Moestue
